home sweet home

tenkte bare å skrive et siste innlegg på denne bloggen. nå er det en uke siden jeg reiste fra NH. avskjeden på flyplassen var veldig tung. jeg hadde bestemt meg for ikke å gråte, men da jeg sa ha det klarte jeg ikke å holde tårene inne. jeg gren hele veien gjennom security og flyreisen fra boston til island. det var enda vanskeligere enn jeg hadde forestilt meg. men jeg var forberedt, for det var den eneste tingen jeg viste sikkert med dette året; at jeg en dag skulle retunere hjem til Norge. det var veldig gøyt å se venner og familie igjen, og det føltest rett og slett som om tiden hadde stått stille fra jeg reiste. jeg holder bra kontakten med venner fra usa. jeg vet at jeg ikke kan holde kontakten med alle, men jeg vet også at jeg kommer til å holde kontakten med familien og mine beste venner.

jeg vil avslutte denne bloggen med å anbefale alle som har muligheten til å gjøre det samme som jeg har gjort. det har vært en helt fantastisk opplevelse, jeg kunne ikke ha spurt for noe annet. ja, jeg var heldig med familien og vennene mine, men alle har sine positive og negative sider, det gjelder bare å fokusere på de positive sidene, og det tror jeg er noe jeg har lært veldig mye etter at jeg reiste til amerika. i vanskelige stunder har jeg lært mye om meg selv, og jeg har bevist til meg selv at jeg klarer å håndtere det. for det har ikke bare vært gøy fra dag 1, men nå som jeg er hjemme ser jeg ikke tilbake på de vanskelige stundene, jeg ser tilbake på alle de fantastiske minnene fra et uforglemmelig år som jeg aldri kommer til å glemme. jeg er utrolig takknemmelig for at jeg fikk sjansen til å dra, og igjen jeg kan ikke si noe annet enn at jeg anbefaler alle andre som har denne sjansen til å gjøre det. du har bare denne sjansen en gang, så grip den når du har den.

wow... jeg drar hjem i dag !

da er dagen kommer. hvor rart er det ikke at jeg skal hjem i dag ? kan rett og slett ikke tro det, og det kommer nok ikke til å gå opp for meg før jeg står på flyplassen og sier ha det. hadde avskjeds lunch med de beste jentevennene mine her i går, og det var helt fælt å si ha det. det var ikke det samme som å si ha det til vennene mine hjemme, for der sa jeg ha det, men jeg viste at jeg kom til å få se de igjen. nå sier jeg ha det, jeg vet at jeg kommer igjen, men jeg vet ikke om jeg får se alle sammen igjen. det er bare så utrolig rart å tenke på det. og selvsagt veldig trist. jeg kommer til å savne alle så utrolig masse, jeg har ikke en gang ord for det. jeg har kjempe lyst å bare gjemme meg og miste flyet, men på en annen side så vet jeg at jeg hører til et annet sted. har bare fått så mange gode venner, og en ny familie, som blir helt forferdelig å dra fra.

de siste dagene har jeg vært med venner. jeg feiret 4 juli med familien vi reiste 2 timer til å komme til en liten bu som skjedde svært lite i. senere på dagen gikk jeg til en venn som hadde en liten fest for å feire dagen. vi så på fyrverkeri, men alt i alt så ble jeg litt skuffet, for i og med hvor mye amerikanere overdriver og feirer, så var ikke jult 4th noe å skryte av. ellers har jeg bare vært med venner, sånn ca hele tiden. det har vert sånn 40 grader (nei ikke en overdrivelse) hver eneste dag, så enten svømmer vi, eller så er vi ved siden av en vifte.

i dag skal jeg bare vaske rommet, kay og emily er her og skal hjelpe meg. de pakket for meg i går, og hjelpe meg det var ikke bare bare. men fikk det meste med meg. vi skal kjøre til boston litt tidlig å spise lunch der, så skal vi møte familien på flyplassen. tårene triller nå som jeg sier dette, for det begynner litt å gå opp for meg at jeg skal dra. det har vært et utrolig fantastisk år, jeg kunne ikke ha spurt for mer! det valget jeg tok da jeg bestemte meg for å komme her var det beste valget jeg har noen gang gjort, og jeg unner alle andre et år som dette og !

SNAKKES SNART NORGE !

kay, meg og emily lagde goood middag

kokkene

kitty

i går kjørte vi forbi huset til en venn av familien. uten for sitter en katt som hun har passet på en liten stund. hun vet ikke hvem sin det er, men hun har gitt den mat den siste uken. hun gikk rundt i nabolaget, men ingen hadde sett denne katten før. julie, familievennen, er på ferie denne uken og er sterkt bekymret for denne lille katten. michele stopper bilen, og selveste mrs. dyrevenn klarer ikke å la den være der alene, selvom hun vet at stephen kommer til å bli rasende. vi kjører til dyrebutikken, kjøper det mest nødvendige for en liten stund og deretter drar vi hjem. vi møter en mindre fornøyd stephen, som blir mer og mer rasende. michele skriver på et nettsalg at vi har en katt å gi vekk. etter som kvelden går ringer både 1 og 2 og 3. men selvsagt klarer hun ikke å gi den vekk. hun snakker med stephen og de blir enige om en løsning. katten får bo i kjelleren, og ute. den har ikke lov til å komme til øverste etasje for det er tepper på gulvet, og stephen er redd for at den tisser der. så nå har vi en hund, en katt, 2 marsvin, 3 ender og fisker. det neste blir vell en hest.

i det siste har jeg vert med kay og familien, tammy, micheles søster er her med familien. hun er 5 måneder på vei med tvillinger. så vi har alle tatt det ganske med ro. vi har bare slappet av ved bassenget, for det har vert sånn 30 grader ute. har også gått til treningssenteret en del i det siste. koser meg, nyter livet og alt er bare bra.

1 uke igjen

nå sitter jeg i sengen, tar en pause fra prøve pakkingen. bilder er tatt ned fra veggene, og klær er tatt ut av skapet. det er rart å se på rommet sånn som det er nå. bortsett fra litt rot på pulten og på gulvet, så ser det helt likt ut som 25 august 2009. da jeg kom her for første gang. det er mindre enn en uke igjen for meg, og det gikk først opp for meg i går da jeg lagde planer med folk. for jeg har rett og slett ikke tid. jeg har ikke tid til å være med alle vennene mine som jeg har lyst å være med. jeg har ikke tid til å krysse av alle tingene på : "what to do before lene leaves " listen som kay, emily og jeg lagde en stund tilbake. det er først nå jeg begynner å skjønne at hjemreisen er rett rundt hjørnet, og det er ingen ting å gjøre med det. folk sier "all good things come to an end", men istede for å tenke at dette er slutten prøver jeg å tenke at det er bare en liten pause i et fantastisk kapittel av livet mitt. jeg vet at jeg kommer til å komme tilbake en dag, fordi jeg har en "familie" her, og har fått venner som betyr helt utrolig mye for meg. jeg har bare kjent alle her i mindre enn et år, men likevel følest det som om jeg har vært her i evigheter. jeg reiste fra venner og familie i fjor, det var hardt, men jeg klarte det for jeg viste at jeg ville komme tilbake om et år. jeg reiser snart fra venner og familie igjen, men jeg vet at jeg kommer til å klare det fint, fordi dette blir andre gang jeg gjør det, og jeg vet også at det ikke blir for lenge til jeg får se de igjen.

nå skal jeg tilbringe den siste uken er i NH med familien og mine beste venner. har hver eneste dag planlagt, og det skal bli en flott uke. tanken på at jeg får se alle sammen i norge om en uke gjør alt dette triste veldig mye bedre. 1 uke fra nå er jeg hjemme...