the city that never sleeps

ja, nå skjønner jeg hvorfor new york er kalt det. 3 dager er sååååå alfor lite i den byen. Men det var syyykt gøy, gleder meg allerede til neste gang i November.

Vi kom fram ganske sent på fredag, fordi Lucy (den ene anden) hadde forsvunnet og vi måtte leite etter henne. Hun var gravid, men nå ser det ut som om det ikke blir noen flere ender her i huset, for vi må nemmelig gi vekk den andre, for han kan ikke leve uten henne. (okei, det hørtes helt teit ut, men det er faktisk sant) Uansett, tilbake til der jeg var; vi kom fram ca klokken 10, og jeg var veldig sliten og trøtt, for det var seriøst så sykt trangt i den bilen at jeg fikk klaustrofobi. jeg satt helt bak, der det er sånn ca 10 cm til beina, men i dette tilfellet, ingen plass til beina for vi hadde bagasje der. Jeg kunne heller ikke se fram for det var bagasje helt opp i taket. så der satt jeg i en liten hule i 5 timer (fordi det var kø store deler av turen) Når vi kom fram til huset til søsteren ble vi godt tatt i mot. Tammy, Michele's søster, hadde laget brownies til oss og vi satt å snakket til ganske sent. Jeg fikk sove på mitt eget rom, men det betydde ikke at jeg fikk fred, for det var nemmelig leke rommet jeg sov på. Klokken 7 morningen etter kommer Sophia, kusinen til Sasa, Maddie og Se, inn og rooooper: Miss Noooooorway! Hun trodde navnet mitt var Norway, for de viste ikke hvordan de skulle uttale Lene, så de har bare kalt meg Norway. Det var ganske morsomt. Litt senere kjørte vi til Manhattan, hvor jeg møtte Elisabeth. Var helt fantastisk å se henne igjen! Vi gikk gjennom Manhattan og oppsummerte litt hva som hadde skjedd både her og hjemme. Var deilig å snakke norsk face to face med en igjen. Michelle hentet meg etter bare 2 timer, for ungene skule absoultt på en dukkebutikk, for de skulle ta dukkene sine til frisøren. Det var kjipt, men jeg er glad jeg fikk se henne i det hele tatt. Var trist å si hadet til henne, men på veien til dukkebutikken tenkte jeg på om jeg ville reist hjem nå med henne om jeg fikk sjansen, og jeg ville absolutt ikke reist hjem. Enn så mye jeg savner folk hjemme...
Senere på dagen gikk vi i en dyrepark, det var kjekt nok. Så mange dyr, men må ærlig innrømme at det var mer fassinerende å se på dyrene når jeg var yngre. Grandma og Gruncle (vet faktisk ikke hva de heter, for alle bare sier grandma and gruncle) hadde 40 års bryllupsdag, så vi gikk på en italiensk resturant og spiste med en helt haug andre venner og familie av de.

Søndag tok Grandma meg og Sasa til Manhattan igjen. Vi shoppet masse, og jeg kjøpte masse nytt. Bla 2 par sko, 2 vesker, gensre og topper, luer og hansker. Vi spiste lunch på en resturant der kelnerene sang, det var morsomt. Grandma viste oss også rundt i byen, men det var ikke så lett å komme seg noen steder, for det var en stor festival der, så alle gater var stengt av. Men fikk sett en god del, og Michele har allerede planlagt 3 til New York turer, så får ta litt hver gang.
Senere på dagen møtte vi de andre og vi gikk på en fair (eller tivolli). Det var gøy, men også kaldt, så det var godt å komme hjem til hot chocolate, wipped cream og fruktsalat.

I dag gikk vi på shopping på kjøpesentert gruncle jobber på. Det var bare dyre merker som Louis Vuitton, Chanel og alle de der, så det ble ikke så veldig mye shopping. Jeg kjøpte et par sko og noen smykker, men det var det. Spiste lunch der, så var det tid for en veldig komfortabel tur hjem. Igjen satt jeg innesperret i min lille grotte og så på klokken annen hvert minutt, mens jeg hørte Sierra grine for hun måtte på do, Maddie fordi hun var sulten og Sasa som spurte hvor langt det var igjen sånn ca hvert 5 min. Jeg må inrømme at jeg savnet å sitte framme i pappa sin bil, med utstrekte bein og ingen unger i baksetet. hehe ;)

Jeg har faktisk tatt masse bilder denne helgen. Jeg tenkte å legge noen av de ut på bloggen i morgen.