Ef regler? Nei takk!

I dag har jeg vært på møte med min lokale ef-representant. Og det var ikke bare bare. Det var vel 15 utvekslingsstudenter toalt der, og overraskende nok var rundt halvparten fra Asia. Uansett, møtet eller BBQ’en som de kalte det, gikk ut på at hun skulle fortelle oss litt regler og sånn og deretter skulle vi grille, kjøre båt, bade, osv.
Michele og Stephen hadde advart meg på forhånd; de sa at hun var en veldig koslig dame, noe hun forsåvidt også var, men at hun kunne være veldig direkte og streng. Jeg hadde lest noen av reglene tidligere i dag og reagerte liksom ikke på noen av de da. Da Martha (ef-rep.) begynte å fortelle fikk jeg helt sjokk. Det var nesten sånn at jeg fikk lyst å reise hjem. Først og fremst fikk vi MAKS lov å ringe hjem, enten det var familie eller venner, en gang i uken. Men helst skulle vi begrense oss til mindre. Når det gjaldt data var det maks lov å bruke den en halvtime per UKE!? Det er ca 4 min hver dag, og med den internett hastigheten som er her kommer jeg meg ikke inn på ”homepage” en gang på den tiden. Og vi skulle helst ikke ha egen data og telefon. I tillegg til dette var det mange andre regler som var helt syke. Hun var liksom sånn: ”jeg sender deg hjem hvis du gjør ditt og jeg sender deg hjem hvis du gjør datt.” Vi fikk ikke lov å gjøre for mye skolearbeid, for da var vi asosiale mot vertsfamilien, men samtidig måtte vi få over C i alle fag for eller så sendte hun oss hjem. Det virket også skikkelig vanskelig å få venner sånn som hun framstilte det. Eller det var liksom bare på eget intiativ, for hun sa at de allerede hadde venner så for de spilte det ingen rolle liksom. Men jeg har hørt at de har lyst å bli venner med folk fra utlandet og sånn, men det er jo bare to dager til jeg får se det selv.
Uansett. Når vi kom hjem satt vi oss ned å så på de reglene som jeg hadde sett på før på dagen. Det var de samme reglene, bare i mildere versjon liksom. Der stod det f.eks. at de annbefalte at vi ringte minst mulig hjem osv. Men vi ble enige om at jeg kan bruke data og telefon så mye jeg vil. Jeg klarer selv å begrense meg liksom. Og når det gjalt alle de andre reglene sa hun bare at vi gjor det på våres måte, for det stod på arket at det var opp til vertsfamilien. Er skikkelig glad for at jeg har så pass unge vertsforeldre. Alle de andre som var der så ut som pensjonister, alle var hvertfall over 50. (og nei, mamma, jeg mener ikke at de som er 50år ser ut som pensjonister, hehe)

Så en slange i hagen i dag. Bare en liten en, men likevel en slange. Syyykt skummelt.
Hva skal man med dyrehager når man kan være gratis i hagen til fam Speckman? Hehe.

Foresten så blir alle tingene jeg skriver dag forsent. For jeg skriver det om kvelden, og siden jeg ikke har internett på min data enda, kan jeg ikke legge de inn på bloggen før dagen etter.

Faar bare innpaa webcamera bilder. men skal proeve aa fikse det!

Sierra og meg

Maddie, Sierra og meg

Savannah, Sierra & meg

jippi, jeg har klær å velge mellom

I dag fikk jeg kofferten min og det gjor meg rett og slett lykkelig. Det har aldri vært så deilig å ta på seg en nyvasket og trang dongeri bukse. Nå har jeg endelig masse klær å velge mellom. Var på shopping i dag også. Men med 3 småunger var ikke det så veldig lett. De var skikkelig utålmodige og jeg hadde ikke samvittighet til å prøve masse klær. Likevel fikk jeg kjøpt meg en bukse, to tightser, to armbånd, en genser, kamera (det er på lading i kveld, så tar bilder i morgen), parfyme, bodylotion, sminke osv.

Vi var å handlet på supermarkedet i dag, og herreguuuud hvor mye Michele kjøpte. Det var over to fulle handevogner. Hele bilen var full av matvarer. Når vi var i butikken så gikk strømmen, men de tok på generatoren, og etter en liten stund begynte den å brenne. Så brannalarmen gikk og hele pakken. Vi hadde akuratt betalt da det skjedde, men alle måtte forlate butikken. Det var egentlig ganske skummelt, men det gikk fint og ingen ble skadet.

Har også hengt opp bildene/plakatene jeg har fått, så nå er det litt kosligere på rommet mitt og.
Og i dag da kofferten min kom gav jeg de brunosten og alt det der, og til min store lettelse likte ingen i familien brunost, så den får jeg helt for meg selv. Derimot likte alle melkesjokolade, og den ble spist opp med en gang. Men gjerne likegreit... Når vi først er innpå usunne ting så har jeg jo alltid visst at det er masse usunne ting i USA, sånn fast food og sånt, men at det er SÅ mye som det faktisk er, hadde jeg ikke forestilt meg. På vei inn til Concord, hovedstaten i NH er det liskom en lang gate før du liksom er der med shoppingsentrene og sånn, og de har alle mulige fastfood resturanter der. De har Wendys, Friendlys, McDonald, Burgerking, Dunkin Dounuts (som forsåvidt er OVERALT), subway, pizzahut, tacobell, osvosvosv. Det er helt sykt. Og når du kommer inn på shoppingsentrene er de ”jaggumei” der og! Men det er vel en grunn til at folk ser ut som de gjør her.
Jeg skal ikke spise fastfood hele året her hvertfall, for jeg vil ikke ende opp sånn!

Men nå får Maddie annfall av å vente på at jeg skal bli ferdig, så jeg må lekte litt med henne ;)

jeg bor i skoooogen

som jeg nevnte i forje innlegg saa har jo jeg ikke faatt kofferten min enda. Den var foerst i Washington, saa i Michegan saa tilbake i Washington og naa er den altsaa i Michegan igjen. Men det er faktisk ikke bare dumt, for i morgen saa skal jeg paa shopping, og da faar jeg shoppe for masse, uten aa betale, eller faar det igjen paa forsikringen. Skal ogsaa kjoepe meg et kamera i morgen, saann at jeg kan legge ut litt bilder.

jeg koser meg masse naa. vertsmoren er skikkelig hyggelig, kunne ikke oensket meg en bedre vertsmor. hun er liksom mer som en venn enn en mor, og hun er veldig lett aa snakke med. Viste hun og barna bilder av familie, venner og bergen i dag. tror de synes alt i norge er skikkelig spennende, for de spoer og spoer hele tiden om alt mulig.

vet ikke om jeg har nevt det tidligere, men jeg bor i skogen, saann midt i skogen. det er bare saann 3 min aa kjoere for aa komme seg ut fra skogen, og det er naboer her og alt, men uansett. for noen dager siden saa vi en skonk, saa saa vi en elg, og i dag saa vi en diiiiger svart bjoern! den loep over veien, saa vi holdt paa aa kjoere paa den. var helt i skjokk hele gjengen, men det var egentlig ganske kult.

gleder meg til helgen, den blir nok bra! skal paa bbq party med mange utvekslingstudenter paa soendag, saa da faar jeg forhaapentligvis noen venner, hehe.

men naa maa jeg vaere litt sosial, de har besoek her naa (men det har de ALLTID) , saa skriver mere senere! :)

da var jeg endelig framme i usa

Nå sitter jeg her i den nye sengen min og ser på bamsen jeg fikk av barna som de har designet på en bamsefabrikk. Det er foreløbig bare internett på Michele sin data, og jeg tør ikke å spørre om å låne den hele tiden, men jeg skriver nå her, så blir det heller et laaangt innlegg som jeg poster når jeg og får internett. (noe som de sa at ikke skulle bli lenge til)

Jeg kan jo begynne med å fortelle om reisen, som ikke var en veldig bra start på året. Jeg møtte opp på Gardemoen kl 05:30, ganske ”trøtt i trynet” for jeg hadde bare sovet sånn 3 timer den natten. Der møtte jeg en jente som jeg har hatt litt kontakt med på facebook, som heter Lise. Lise skulle også til New Hampshire, så vi skulle reise sammen. Veldig glad for at jeg fikk en å reise med, og Lise var veldig grei, så det gjore nok at turen gikk litt fortere. Uansett, reisen til Munich gikk fint. Vi måtte svare på noen idiotiske spørsmål som: ”har du med deg våpen?” eller ”reiser du til USA for å gjøre terror?” Svaret på alle disse spørsmålene var selvsagt nei, og vi fikk komme gjennom og inn på neste fly. Den flyturen tok 9 timer, og ingen av oss fikk sove i det hele tatt. Det var da vi kom til Washington problene begynte. Vi hadde 2 timer og 15 min til neste fly til Manchester gikk, vi tenkte det ville gå bra, men det var visst lettere tenkt enn gjort. Først måtte vi stå en time i kø, for å svare på de samme idiotiske spørsmålene, og levere inn en lapp der vi hadde krysset av på de samme spørsmålene. Når vi endelig kom igjennom skulle vi hente bagasjen. Alle koffertene fra Munich var plassert på bakken, eller det vil si alle koffertene utenom våres. Vi gikk bort til kunde servicen, noe som ikke var mye service. De bare ba oss om å sette oss ned å vente. Klokken gikk, og vi ble mer og mer stresset. Da det var 1 time til flyet gikk ringte vi EF’s nødnummer. De sa at vi bare skulle gå til flyet, men det fikk vi ikke lov til av de i kunde servicen. Vi ble mer og mer stresset, men da det var 20 min til flyet gikk fikk vi bagasjen. Vi løp alt vi hadde og leverte bagasjen sånn at den ble sendt videre. Deretter løp vi videre, gjennom secutiry skjekken, og deretter til gaten. Gaten var heeelt på andre siden av flyplassen og jeg hadde 2 håndbagasjer som veide 1 tonn! Vi løp i 15 min alt vi hadde, det var helt fæælt, ble så sykt sliten og helt rød i fjeset. Da vi kom fram var det ca 2 min til slyet skulle gå, men det stod der ennå. Vi hadde jo ikke boarding pass, for vi hadde ikke fått tid å skjekke inn, men vi hadde et annet bevis for at vi skulle med flyet. Ganske lettet begge to for at vi rakk flyet, ga vi lappene til han mannen som stod der. Lettelsen varte ikke lenge, for mannen ser på oss og sier: ”Vi har bare en ledig plass på flyet.” Det holdt på å klikke for meg, og vi hadde litt av en diskusjon, men det var ikke mer å gjøre med det, så vi lå oss begge ned på bakken, fortsatt helt annpusten. Hadde mest lyst å gråte, men tilslutt begynte bare begge to å le, fordi det var så utgjort. Vi fikk bilett til neste fly som gikk 5 timer senere. Da vi endelig kom fram til Manchester var begge kjempeslitene. Da hadde vi reist i over 24 timer, uten søvn. Vi tenkte at nå var det endelig slutt på problemene, men den gang ei. Vi manglet begge en koffert, og til min store fortvilelse var det kofferten jeg hadde klærene mine i. Kofferten har enda ikke kommet. Dette er den 3 dagen jeg går med samme bukse, og jeg føler meg ekkel. Heldigvis tror jeg vi skal gå på en liten shopping tur i dag, for å kjøpe det jeg mangler.

Uansett, jeg har det veldig bra. Barna var skikkelig sjenert i begynnelsen, men da det gikk over fikk jeg ikke være alene. Vi skulle leke med barbie, leke simon says, bade, spille data osv. Kl 10 i går var jeg kjempe trøtt, og tenkte at barna, spesielt de på 3 og 5 år skulle legge seg, men den gang ei, da var det tid for ”guess what”. Og her var det ikke lov å si at du ikke ville være med. Så hele familien satt på bakken og lekte. Sovnet med en gang jeg gikk å la meg, heldigvis er sengen skikkelig god.

Det er foressten skikkelig vanskelig å snakke engelsk hele tiden. Det er masse jeg har lyst å si, men ikke sier fordi jeg vet ikke hvordan jeg skal utrykke meg. Håper virkelig det kommer seg til jeg skal begynne på skolen, men har liten tro på det, fordi det er jo bare en uke til. Føler meg skikkelig sjenert og stille, men det er jo bare fordi jeg vet liksom ikke helt hvordan jeg skal si ting.

Har masse mer jeg vil fortelle, men visst det faktisk er noen som har lest alt dette, så er dere sikkert ganske lei nå, så får heller skrive mer underveis :)

snakkes om 10 måneder

da har jeg akkuratt vært på skolen og sagt ha det til alle vennene mine der. var litt trist, men det er vel ikke annet å forvente. nå føler jeg meg veldig klar for å reise! JEG skal kjøre hele veien til oslo, hvertfall så langt jeg gidder. så skal vi bo på flypladsshotellet, spise en koslig middag sammen osv. gruer meg til å si ha det til mamma og pappa... men det går nok bra, har jo vært forbredt på denne dagen lenge :)

snakket foresten med Michele, vertsmammaen min, i går. hun sa at nå var alt klart hos de, og de var kjempe spente alle sammen. Barna, Sierra, Maddie og Savannah holdt på å lage en liten overraskelse til meg, så gleder meg til å få den, hehe.

KOMMER TIL Å SAVNE ALLE SAMMEN, så ses vi om ti måneder :)

ferdig pakket

Får vel skrive et innlegg i bloggen min. Vet ikke helt hvordan jeg skal gjøre dette, for har aldri blogget selv, og har egentlig ikke lest så mange andre blogger heller, menmen. Nå sitter jeg hvertfall i sengen og ser på mine to kofferter som er ferdig pakket. Den ene veier akkuratt 23 og den andre veier 24,7. Jeg kan ikke ta utav mer, så har 1,7 kilo formye med meg, men håper det går fint.

For de som ikke har fått det med seg så skal jeg til New Hampshire, en stat helt nord-øst i USA. Har hørt det er en veldig fin stat, så er glad for at jeg havnet der. Det er også litt samme klima som hjemme, noe som jeg egentlig er ganske glad for. Familien virker kjempe hyggelige! De har skrevet mange mailer til meg, og sier at de gleder seg kjempe masse til jeg kommer. Gleder meg veldig til å møte de, bare 4 dager igjen nå.

Fant noen bilder på google. De er alle fra New Hampshire. Kameraet mitt er ødelagt, men kjøper nytt når jeg kommer bort dit, så da kommer jeg til å legge ut bilder og :)




Dette er hamptons beach, det er ca 40 min å kjøre fra der jeg bor.


Og dette er Manchester, den nermeste litt store byen. Ca 15-20 min fra der jeg bor.