home sweet home

tenkte bare å skrive et siste innlegg på denne bloggen. nå er det en uke siden jeg reiste fra NH. avskjeden på flyplassen var veldig tung. jeg hadde bestemt meg for ikke å gråte, men da jeg sa ha det klarte jeg ikke å holde tårene inne. jeg gren hele veien gjennom security og flyreisen fra boston til island. det var enda vanskeligere enn jeg hadde forestilt meg. men jeg var forberedt, for det var den eneste tingen jeg viste sikkert med dette året; at jeg en dag skulle retunere hjem til Norge. det var veldig gøyt å se venner og familie igjen, og det føltest rett og slett som om tiden hadde stått stille fra jeg reiste. jeg holder bra kontakten med venner fra usa. jeg vet at jeg ikke kan holde kontakten med alle, men jeg vet også at jeg kommer til å holde kontakten med familien og mine beste venner.

jeg vil avslutte denne bloggen med å anbefale alle som har muligheten til å gjøre det samme som jeg har gjort. det har vært en helt fantastisk opplevelse, jeg kunne ikke ha spurt for noe annet. ja, jeg var heldig med familien og vennene mine, men alle har sine positive og negative sider, det gjelder bare å fokusere på de positive sidene, og det tror jeg er noe jeg har lært veldig mye etter at jeg reiste til amerika. i vanskelige stunder har jeg lært mye om meg selv, og jeg har bevist til meg selv at jeg klarer å håndtere det. for det har ikke bare vært gøy fra dag 1, men nå som jeg er hjemme ser jeg ikke tilbake på de vanskelige stundene, jeg ser tilbake på alle de fantastiske minnene fra et uforglemmelig år som jeg aldri kommer til å glemme. jeg er utrolig takknemmelig for at jeg fikk sjansen til å dra, og igjen jeg kan ikke si noe annet enn at jeg anbefaler alle andre som har denne sjansen til å gjøre det. du har bare denne sjansen en gang, så grip den når du har den.

wow... jeg drar hjem i dag !

da er dagen kommer. hvor rart er det ikke at jeg skal hjem i dag ? kan rett og slett ikke tro det, og det kommer nok ikke til å gå opp for meg før jeg står på flyplassen og sier ha det. hadde avskjeds lunch med de beste jentevennene mine her i går, og det var helt fælt å si ha det. det var ikke det samme som å si ha det til vennene mine hjemme, for der sa jeg ha det, men jeg viste at jeg kom til å få se de igjen. nå sier jeg ha det, jeg vet at jeg kommer igjen, men jeg vet ikke om jeg får se alle sammen igjen. det er bare så utrolig rart å tenke på det. og selvsagt veldig trist. jeg kommer til å savne alle så utrolig masse, jeg har ikke en gang ord for det. jeg har kjempe lyst å bare gjemme meg og miste flyet, men på en annen side så vet jeg at jeg hører til et annet sted. har bare fått så mange gode venner, og en ny familie, som blir helt forferdelig å dra fra.

de siste dagene har jeg vært med venner. jeg feiret 4 juli med familien vi reiste 2 timer til å komme til en liten bu som skjedde svært lite i. senere på dagen gikk jeg til en venn som hadde en liten fest for å feire dagen. vi så på fyrverkeri, men alt i alt så ble jeg litt skuffet, for i og med hvor mye amerikanere overdriver og feirer, så var ikke jult 4th noe å skryte av. ellers har jeg bare vært med venner, sånn ca hele tiden. det har vert sånn 40 grader (nei ikke en overdrivelse) hver eneste dag, så enten svømmer vi, eller så er vi ved siden av en vifte.

i dag skal jeg bare vaske rommet, kay og emily er her og skal hjelpe meg. de pakket for meg i går, og hjelpe meg det var ikke bare bare. men fikk det meste med meg. vi skal kjøre til boston litt tidlig å spise lunch der, så skal vi møte familien på flyplassen. tårene triller nå som jeg sier dette, for det begynner litt å gå opp for meg at jeg skal dra. det har vært et utrolig fantastisk år, jeg kunne ikke ha spurt for mer! det valget jeg tok da jeg bestemte meg for å komme her var det beste valget jeg har noen gang gjort, og jeg unner alle andre et år som dette og !

SNAKKES SNART NORGE !

kay, meg og emily lagde goood middag

kokkene

kitty

i går kjørte vi forbi huset til en venn av familien. uten for sitter en katt som hun har passet på en liten stund. hun vet ikke hvem sin det er, men hun har gitt den mat den siste uken. hun gikk rundt i nabolaget, men ingen hadde sett denne katten før. julie, familievennen, er på ferie denne uken og er sterkt bekymret for denne lille katten. michele stopper bilen, og selveste mrs. dyrevenn klarer ikke å la den være der alene, selvom hun vet at stephen kommer til å bli rasende. vi kjører til dyrebutikken, kjøper det mest nødvendige for en liten stund og deretter drar vi hjem. vi møter en mindre fornøyd stephen, som blir mer og mer rasende. michele skriver på et nettsalg at vi har en katt å gi vekk. etter som kvelden går ringer både 1 og 2 og 3. men selvsagt klarer hun ikke å gi den vekk. hun snakker med stephen og de blir enige om en løsning. katten får bo i kjelleren, og ute. den har ikke lov til å komme til øverste etasje for det er tepper på gulvet, og stephen er redd for at den tisser der. så nå har vi en hund, en katt, 2 marsvin, 3 ender og fisker. det neste blir vell en hest.

i det siste har jeg vert med kay og familien, tammy, micheles søster er her med familien. hun er 5 måneder på vei med tvillinger. så vi har alle tatt det ganske med ro. vi har bare slappet av ved bassenget, for det har vert sånn 30 grader ute. har også gått til treningssenteret en del i det siste. koser meg, nyter livet og alt er bare bra.

1 uke igjen

nå sitter jeg i sengen, tar en pause fra prøve pakkingen. bilder er tatt ned fra veggene, og klær er tatt ut av skapet. det er rart å se på rommet sånn som det er nå. bortsett fra litt rot på pulten og på gulvet, så ser det helt likt ut som 25 august 2009. da jeg kom her for første gang. det er mindre enn en uke igjen for meg, og det gikk først opp for meg i går da jeg lagde planer med folk. for jeg har rett og slett ikke tid. jeg har ikke tid til å være med alle vennene mine som jeg har lyst å være med. jeg har ikke tid til å krysse av alle tingene på : "what to do before lene leaves " listen som kay, emily og jeg lagde en stund tilbake. det er først nå jeg begynner å skjønne at hjemreisen er rett rundt hjørnet, og det er ingen ting å gjøre med det. folk sier "all good things come to an end", men istede for å tenke at dette er slutten prøver jeg å tenke at det er bare en liten pause i et fantastisk kapittel av livet mitt. jeg vet at jeg kommer til å komme tilbake en dag, fordi jeg har en "familie" her, og har fått venner som betyr helt utrolig mye for meg. jeg har bare kjent alle her i mindre enn et år, men likevel følest det som om jeg har vært her i evigheter. jeg reiste fra venner og familie i fjor, det var hardt, men jeg klarte det for jeg viste at jeg ville komme tilbake om et år. jeg reiser snart fra venner og familie igjen, men jeg vet at jeg kommer til å klare det fint, fordi dette blir andre gang jeg gjør det, og jeg vet også at det ikke blir for lenge til jeg får se de igjen.

nå skal jeg tilbringe den siste uken er i NH med familien og mine beste venner. har hver eneste dag planlagt, og det skal bli en flott uke. tanken på at jeg får se alle sammen i norge om en uke gjør alt dette triste veldig mye bedre. 1 uke fra nå er jeg hjemme...

surprise party !!

i går skulle jeg på kino med kay og emily. dette har vert planlagt en god stund og jeg gledet meg ganske mye for har hatt lyst å se denne filmen lenge. meg og kay gikk for å hente emily rundt 8 tiden, men da vi kom til hennes hus trengte faren hjelp med noe i kjelleren. vi gikk ned og da jeg var nede roper alle "surpriiiiiise!!" det var helt fantastisk, jeg fikk rett og slett helt sjokk. jeg begynte å skjelve og grine, ble så glad. jeg skjønner ikke hvordan de har klart å holde det skjult for meg i 2 uker. nesten alle i "gjengen" var der, og jeg hadde ingen peiling. det ble et kjempe kjekt party. vi badet, satt rundt bålet, spilte slåball, pingpong, fotball, også hadde de noen sånne pistoler så vi hadde skyte krig. det var rett og slett veldig gøyt, og tanken på at det var mitt surprise party gjorde det enda bedre. jeg hadde aldri trodd at de kom til å gjøre noe sånt for meg, har alltid drømt om et surprise party men at venner som jeg bare har kjent i noen måneder hadde det for meg hadde jeg aldri trodd. jeg fikk også en plakat i plastikk som emily og kay hadde gått et sted for å få laget hvor det stod: "we love you lene, usa 2009-2010". alle som var der i begynnelsen skrev en liten komentar på den. begynte å grine når jeg fikk den og, det var så søtt. hadde rett og slett den beste kvelden på lenge i går, og det er all takk til vennene mine. er det rart at jeg til tider ikke vil dra hjem?

kommer nok aldri til å glemme denne kvelden, og kunne ikke ha øsnket meg en bedre avskjedspresang. det var litt trist og for jeg sa hadet til noen folk som jeg viste at jeg ikke kom til å få se igjen. nå begynner dette med å dra hjem bli et fakta istede for at jeg tenker: "vell det er lenge til." men på en annen side begynner jeg å venne meg til denne tanken at jeg snart skal dra, og det skal jammen santen bli godt å få se alle sammen igjen !

rett etter jeg så alle sammen rope "surpriseee!"

mine fantastiske venner, skjønner enda ikke at de gjorde det for meg

kay og emily fikk denne laget for meg, så fikk de fleste parten til å signere den

bye bye mamma

i går dro michelle, mamma og jeg inn til boston. vi spiste middag på hard rock cafe før vi kjørte til logan airport for å si hadet til mamma. det gikk fint for min del, men michele begynte å grine som en liten unge og hun konkluderte i at jeg bare måtte være her i usa for dette skulle være testen hennes før jeg drar. (og hun bestod ikke hehe). da vi kom inn i bilen igjen fant hun ikke visa kortet sitt. vi leitet alle steder, både 2 og 3 ganger men det var ikke der. vi kjørte tilbake til der vi hadde vert i boston men det var og ble vekke. hun ringte til banken og heldigvis hadde ingen brukt det. det ble en ganske morsom opplevelse tilslutt.

partyet mitt, eller hva jeg skal kalle det, gikk overraskende bra. det var faktisk veldig gøyt. mamma hadde vasket hele huset mens meg og michele var ute og handlet mat. i tillegg til all maten vi handlet tok mange av vennene mine med seg masse mat, så det var plenty med mat. naboen tok med seg noen sånne spill som vi kunne spille i hagen og vi hadde to bål og lagde smores.

nå er det 2 uker igjen. 2 uker som skal brukest godt. tiden flyr og jeg kan ikke skjønne at jeg snart skal hjem. helt rart å tenke på. men skal bli fantastisk å se alle fra hjemme igjen.

kosliggt

meg kay og em

vertsmamma og mamma

new york med mamsen

denne helgen dro vi til new york. det ble mye sightseeing noe som faktisk var veldig gøyt. vi tok watertaxi rundt manhattan. der fikk vi se litt av hvert for fikk litt informasjon underveis. vi tok til og med sykkeltaxi inne i byen, noe som var helt vanvittig morsomt. grammie, meg og mamma satt skvist oppi det lille setet som jeg vil si er beregnet for 1-2 personer. denne gangen i new york fikk jeg se statue of liberty, ellis island, jeg var på toppen av empire state building, groundzero og masse mere. lærte masse om new york som jeg ikke viste fra før, og var koslig å se hele host familien min igjen.

i dag skal vi ha et lite party her med venner av familien og meg. det blir sikkert kjekt men stresser litt, for klokken er allerede 12 og jeg er alene hjemme med ungene og hver gang jeg rydder så roter de igjen. og vi har ikke en gang kjøpt inn maten ennå. som dere skjønner så gjør man alt i siste liten her i america.

ps. 2 uker igjen !!

sightseeing haha

statue of liberty

middag med mamma og grammie

på toppen av empire state building